INNLEGG / DEBATT


Norsk Folkerettsparti

Publisert 7. januar 2021


Bør Stange kommune bygge et krematorium?


I media har vi de siste dager kunne lest om Hamar krematorium og hvilke fremtidige planer om hvordan håndteringen rundt kremasjon er tiltenkt fremtidig for Hamars innbyggere.

Hvert år vedtas et kommunebudsjett og blant spørsmålene i budsjettarbeidet er også hvordan øke inntekter til kommunen.


Stange NFp mener Stange kommune bør utrede et alternativ for å etablere et krematorium i kommunen. Et krematorium med kjølerom og mulighet for avsluttende seremonier for alle religioner. Stange NFp sitter ikke på en helhetlig kalkulering, men mener likevel at kommunens administrasjon bør se på dette med åpent blikk.

Det vi vet er at eldrebølgen ikke har startet sin utflating og at kremasjoner er økende. Kremasjonsstatistikken på landsbasis viser en trend som øker med 1 til 2 prosent i året.


Tall fra 2019 viser at 44 prosent av Norges befolkning som døde ble kremert. Alternativer i Innlandet for kremasjon er Kongsvinger, Gjøvik og Hamar som ikke er i drift.

Ser vi til sammenlignbare land som Danmark og Sverige viser tall på kremasjon at Danmark i 2019 kremerte 85,5 prosent av de som døde og Sverige i 2018 82 prosent av de som døde.


Stange NFp anser dette som mulig lønnsomt langsiktig og mener det er store potensialer med omkringliggende kommuner, som kan benytte seg av et krematorium i Stange med tilbud om leieavtale.

Stange NFp utfordrer kommunen til å utrede et krematorium og kanskje faktumet ligger i at Hamar er mere tjent med kulturhus og Stange med et nytt krematorium!


Stange Norsk Folkerettsparti

Norsk Folkerettsparti

Publisert 24. april 2018


Elbiler og bompengefinansiering


Det er het debatt rundt dette med betaling av bompenger for elbileiere og at det skal innføres avgifter på elbiler.

Er det stor sannsynlighet for at elbilsalget stopper opp?

Norsk Folkerettsparti mener at de fleste elbileiere mest trolig har vært bevisst på at fordelene ved å være elbileier gradvis vil bli mindre.

Viden kjent har det vært at de som kjører elbil har kunnet kjøre gratis ved bompassering langs veiene våre. Eierne har en bil som har vært momsfri og avgiftsfri, planlagt fem til 2020.

Da det gunstige elbilregime ble innført i 2013 og i senere år blitt forbedret ytterligere, ble det i første omgang satt en grense på 50.000 elbiler. Den gangen var det av hensyn til at staten ville tape store inntekter ved at elbilene blant annet er fritatt for merverdiavgift og andre bilrelaterte avgifter.

Staten taper mellom 4-5 milliarder kroner i året i engangsavgifter og moms på avgiftsfritaket. Dette må de med biler som bruker fossilt drivstoff være med å dekke inn i økte bomavgifter mm.

Norsk Folkerettsparti mener det er feil at de som er lavtlønnet og kjører gamle slitne biler med fossilt drivstoff skal finansierer eller subsidiere de rike i Norge.

Norsk Folkerettsparti vil at alle som benytter veinettet skal betale sin del, det skal ikke være noe unntak for elbilene med særbehandling.


Statistikken viste at antall elbiler i Norge ville passere 100.000 innen utgangen av 2016. Finansminister Siv Jensen (FrP) vil ikke røre elbilregimet, selv om dette er særbehandling regjeringen bevisst har gjort. Det som er merkverdig er at FrP har programfestet at de er mot særbehandling. Norsk Folkerettsparti stiller spørsmålet, har FrP glemt sitt eget program?

Det å være elbileier i dag er blitt et symbol og viser et såkalt klart klasseskille mellom de som er rike og de som er lavtlønnet.

Norsk Folkerettsparti er mot særbehandling. Vi mener at fri ferdsel gjennom bommene med elbil i Norge er en urettferdig behandling ovenfor de som kjører biler med fossilt drivstoff.

Selv om man kjører elbil, vil det ikke si at slitasjen på veiene blir mindre av den grunn. Elbil er ikke en flyvende gjenstand.

Norsk Folkerettsparti mener det er på høy tid at elbileiere også tar sin del av finansieringen.

Norsk Folkerettsparti har en samferdselspolitikk som er langt mer rettferdig enn dagens regjering.

NfP vil at alt hva bilrelaterte bilavgifter omfatter skal gå tilbake til forbrukerne og dermed vil det heller ikke være behov for å sette opp bommeringer og kreve bompenger for å bygge nye veier. Dessverre er det ikke slik med dagens regjeringspolitikk. Det er kun 1/3 del som går tilbake til vei og resten går inn i det statlige budsjettsluket.

Det sies at bakdelen med elbil er vinteren, da elbilen ikke har like stor rekkevidde som på sommeren. Det vil si at elbilen forurenser mere enn biler med fossilt drivstoff da de må lade oftere. Strømmen som brukes i Norge er ikke bare grønn energi, Norge importerer kullkraft og atomkraft fra EU-land og dermed er elbilen med på å øke forurensingen i Europa.

Norsk Folkerettsparti

Publisert 21. april 2018


Eiendomsskatten i Stange


Stange Arbeiderparti er skattekåte og Stange Pensjonistparti er undersåtter!

Det er hva man leser i et innlegg i HA 19. april når eiendomsskatten i Stange kommune omtales.

Angrepet kommer fra Stange FrPs Truls Gihlemoen.

Fremskrittspartiet har de senere årene vært «rundere» i kantene og lite konsekvent i å si nei til eiendomsskatt. I stedet har FrP valgt å legge seg på ei politisk linje om å «kraftig redusere» eiendomsskatten. FrP sitter i regjering, men går likevel elegant bort fra å ta initiativ til å fremme lovforslag i Stortinget om at kommunene ikke kan innkreve eiendomsskatt.


Som sagt, i stedet for å benytte og bruke den muligheten man har i regjeringsposisjon, går heller Gihlemoen ut og kritiserer partier for å være skattekåte og undersåtter.

Er negativ omtale av politiske motstandere viktigere enn å fremme egen politikk, har man fortsatt en lang vei å gå.

Forslaget Bernhard Høiberget i Stange Pensjonistparti hadde i sitt innlegg tidligere denne uken i HA, med krav om tilbakebetaling til innbyggerne av ubenyttet eiendomsskatt, mener Norsk Folkerettsparti er et godt forslag.

Når en kommune som Stange tar inn rekordstore kommunale overskudd år etter år, mener Norsk Folkerettsparti det er rett og rimelig at det settes krav til at kommunen tilbakebetaler innkrevd ubenyttet eiendomsskatt.

Norsk Folkerettsparti har programfestet at vi er imot innkreving av eiendomsskatt og partiet vil arbeide for at denne usosiale skatten skal bort.

Norsk Folkerettsparti

Publisert 2. februar 2018


Vi i NFp ønsker 9-årig grunnskole tilbake


SKOLEN I NORGE, EN FEILSLÅTT POLITIKK


Norsk Folkerettsparti, et nytt parti, stiftet 23.08.2017. Er et liberalistisk parti som vil kjempe for lover etter Norges Grunnlov, rettigheter som menneskerettigheter og konvensjoner. Vi er imot offentlige inngrep, og vi vil føre en rettferdig og løsningsorientert politikk. Vi har en politikk du vil kjenne deg igjen i, en politikk som tar alle på alvor.

Våre små håpefulle, som en dag skal drifte landet vårt videre, de er viktige for oss. Det har kommet mange reformer de siste 25årene, men har de hatt noen positiv effekt ?

Ja, vil noen si, de som har innført reformene, og noen til.

NEI, sier vi, mange lærere, mange foreldre og noen professorer og vi tror vi vil ha mange flere som blir enig med oss i det.


Vi fikk i 1994 den første reformen, den ble satt i verk i skoleåret 1994/95. Den bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskolen våren 1994 eller SENERE, hadde rett til videregående opplæring i tre år. Elever som fulgte undervisning under Reform 94 kunne velge mellom 13 grunnkurs. Jeg referer ikke til de her. Denne reformen teoretiserte yrkesopplæringen, og førte i aller høyeste grad til stort frafall i yrkesopplæringen, allerede da. Denne Reformen ble avløst av Kunnskapsløftet som ble innført i 2006, den omfattet grunnskolen, videregåendeskole og voksenopplæringen.


For elever i videregåendeskole, ble det en rekke endringer, ny struktur og nye læreplaner. Det teoretiske i yrkesfagopplæringen, ble beholdt, som for mange elever og da spesielt gutter, er ødeleggende. En gutt/ jente på bygg- og anleggsteknikk har ikke behov for diktanalyse på engelsk, hva i all verden skal de med det ? Hvorfor er ikke engelsk tilpasset utdanningsprogrammet ? Engelsk de vil ha nytte av ? Alle disse reformene har bidratt til å skape skoletapere, det er trist og leit.


I 1997, startet en reform som sa at alle landets 6åringer skulle begynne på skolen og vi fikk 10årig grunnskole. Det ble lovet av politikerne at det skulle være mest lek og lite alvor. Læring gjennom lek: det hørtes flott ut. Det har dessverre ikke vært sånn.

Dagens førsteklassing har mindre lek og mer læring, dette har gradvis utviklet seg, og er i dag full undervisning, lekser og alvor. Det er klart at en førsteklassing ønsker seg lekser når hun begynner på skolen, men det hadde vært godt nok med enklere oppgaver.

Barn får ikke lenger være barn. I barnehagen forberedes de det siste året, de gjøres skoleklare når de er 4-5 år. Noen barn fyller sent på året, og er slett ikke modne for skole.

Det er selvfølgelig individuelt, men flertallet har behov for å være i barnehage litt til.


Undersøkelser og forskning de siste årene, og senest i 2016, viser at denne reformen IKKE har hatt noen effekt, det vil si, vi har ikke fått noe bedre skole, snarere tvert imot. Guttene spesielt, er de store taperne. 


Professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark, Thomas Nordahl, sa i august 2016 : «resultane viser at mange gutter sakker akterut ved skolestart, og skårer markant dårligere på flere områder. -Det gjelder både skolefaglig prestasjoner, sosial kompetanse, særlig knyttet til hvordan de tilpasser seg skolen og motivasjon og arbeidsinnsats. Guttene ligger langt bak jentene i skolen gjennom hele løpet.»


Nordahl var med på å kartlegge 1. til 10.- klassinger i Kristiansand kommune, og mener resultatene der ifra også er representativt for hele landet.


Flere lærere jeg har snakket med, er oppgitt over skjemaveldet av kartlegginger, kompetansemål, planer og andre mål. De føler de ikke får gjort det de elsker aller mest, nemlig å undervise.


Når elevene er ferdig på yrkesfag og skal ut i lære som lærling, er det kamp om plassene. Noen får ikke plass og faller utenfor, og ender på stedet hvil. Årene på skolen føles som bortkastet, de fikk jo ikke bli det de ville bli, likevel. Derfor mener vi i NfP at alle bedrifter skal ha minimum en lærlingeplass tilgjengelig, hvert år. Bedriftene skal ikke betale arbeidsgiveravgift for lærlingene. Det vil skape flere lærlingeplasser og bedriftene vil bygge nye, flere og gode fagarbeidere.


Vi i NFp, mener derfor at vi må tilbake til skolestart ved 7år og 9 årig grunnskole. 10 årig grunnskole viser at det ikke har hatt noen positiv effekt. Henviser til undersøkelser og forskning som nevnt over.

Vi i NFp ønsker at barn skal få være barn.

Norsk Folkerettsparti

Publisert 16. april 2018


Barnefattigdom


Hvilke etisk menneskesyn og hvilke tanker rundt menneskeverdet har stortingspolitikere, når de uttrykker at mennesker som lever under fattigdomsgrensen, skal begrenses i å sette flere barn til verden for å bekjempe barnefattigdommen?

Norsk Folkerettsparti mener at dette er politisk uetisk og brudd på menneskeretter. NfP vil bekjempe barnefattigdommen, men med andre politiske løsninger.

Slik man forstår Fremskrittspartiets Christian Tybring - Gjedde og hans uttalelser på sosiale medier om barnefattigdommen, minner hans uttalelse om kommunisme og et stort inngripen i folkets privates sfære. Dette er bl.a. brudd på menneskerettighetene.

Barnefattigdommen er et økende problem, særlig blant familier som kommer fra land som Somalia, Syria, Irak og Afghanistan.


Vi vet at innvandrergrupper fra disse landene er i Norge og Norsk Folkerettsparti vil bidra til at barnefattigdommen skal bekjempes. Å sette dette på den politiske dagsorden er viktig, men fødselsnekt er ikke løsningen, slik Tybring – Gjedde hevder.


Norsk Folkerettsparti har programfestet at vi vil ha innvandringsstopp til Norge.


I 1975 innførte Stortinget innvandringsstopp til Norge. Innvandringen var relativ lav på 70-tallet, mens toppåret for innvandring var i 2011 med 79.500 innvandrere. Pr 2017 er innvandringstallet 58 200 og NfP ser at det fortsatt er en stor utfordring med å få disse integrert i samfunnet.

Norsk Folkerettsparti vil at det satses mere på integrering for de som allerede er kommet til landet, med utdanning, norsk språk, samfunnsfag, norsk kultur og at norske lover og regler blir implementert som en del av hverdagen til den enkelte. Det må settes større krav til kommunene, deriblant introduksjonsprogrammer, slik at man oppnår et bedre resultat enn det vi ser i dag.

Norsk Folkerettsparti mener dette vil bidra til at foreldre i innvandrergrupper og generasjoner av dem frem i tid, vil bli selvhjulpne økonomisk ved å komme seg ut i lønnet arbeid. Det utbetales mindre i velferdsytelser fra staten og barnefattigdommen går ned.

Norsk Folkerettsparti

Publisert 1. mars 2018


Mjøssykehuset


Debatten om Mjøssykehuset har pågått i en årrekke. Det har vært store diskusjoner om beliggenhet og behov.

Norsk Folkerettsparti Hedmark er klare på at vi trenger et storsykehus i Mjøs-regionen, der hvor kompetansen samles.

Vi mener at utvikling av prehospitale tjenester og spesialiserte tilbud med høy kompetanse er viktig.

Dette handler om å utvikle pasientenes helsetjeneste. I tillegg handler dette også om å sikre et godt tilbud til befolkningen i Innlandet fylke som vil dekke ca. 400.000 innbyggere.

Mjøssykehuset blir det faglige knutepunktet med et samlet tilbud innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Slik det er i dag tilfredsstiller ikke sykehusene i Innlandet kravene til antall spesialister som skal vurdere pasienten, om det være seg akutt innleggelse eller diagnosesetting og behandling. Det er ingen tvil om at flere fagmiljøer må samles.

Hedmark NfP mener diskusjonen om beliggenheten har fått et større fokus enn viktigheten med å få samlet kompetansen på et sted.


Det er ikke rart politiske saker drar ut i langdrag, når politikere tar til orde for omkamp!

Hedmark NfP mener at nå må fokuset være å få på plass kompetansen for pasientene som faktisk er den lidende part av behandlingsmetodikken og «kasteballen» de blir utsatt for i dag. Tilveksten til kommunene anser vi vil være positiv, rekruttering innen helsevesenet rundt Mjøsbyene vil ta seg opp, pasientlekkasjen vil stoppe og dette vil bidra til å skape flere arbeidsplasser.

Norsk Folkerettsparti

Publisert 28. februar 2018


Justisdepartementet mener det er greit å overføre myndighet fra Norge ved norsk tilslutning til EUs energilovverk og deres energibyrå ACER.

I et brev datert 27. februar fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til Stortinget, slås det fast at det er forsvarlig i forhold til Grunnlovens bestemmelser mot overføring av makt til organer Norge ikke er med i.

Dermed er det betimelig å stille følgende spørsmål:

Er våre folkevalgte på stortinget og den sittende regjering så redde for at de ikke klarer å styre Norge selv, slik at de må overføre ytterligere myndighet og styringsmakt til EU gjennom EØS-avtalen?

Fortsetter det slik vil vi i fremtiden ha gitt fra oss vår norske suverenitet og gitt avkall på våre naturressurser, nemlig arvesølvet.


EU-forordning nr. 713/2009 om opprettelsen av energiregulatorbyrået ACER er del av EUs tredje energimarkedspakke. Den omfatter også det tredje elmarkedsdirektivet, direktivet om indre gassmarked og forordningen om grensekryssende krafthandel. EU og regjeringen ønsker at hele energimarkedspakken tas inn i EØS-avtalen.


Først skal vi gi fra oss styringen av vår energi og det neste styringen av gassen?



Norsk Folkerettsparti vil stille noen spørsmål til folket.


Hva gikk feil etter at vi tok vårt land tilbake i 1945?

Hva har gått feil i stortingsvalgårene i etterkrigstiden?

Er vi så blåøyde og naive at vi blir blendet av alle disse lovnadene til dagens politikere?

Er vi så opptatt av å være best i alt at vi glemmer det som er viktig for oss?

Vårt land Norge skal være norsk og norsk styrt.

Vi bygger landet, heter en sangtekst til AP som ble sunget av AUF på Utøya 2015.

Hvem bygger vi landet for, er det EU som skal få Norge servert på et sølvfat?

For folk flest, sier FrP. Hvem er det?


Tenk på dette når dere går til valgurnene på nytt i 2021, det er faktisk andre partier som ønsker å beholde arvesølvet og ett av dem er Norsk Folkerettsparti.

Norsk Folkerettsparti

Publisert 13. februar 2018


Hva med oppfølging i barnevernet av nettvett og nettkontakt ovenfor barn under omsorg?


Norsk Folkerettsparti vil at det gjennomføres store endringer i barnevernet, deriblant oppfølging av barn satt under omsorg.

NfP er kjent med at barn under 13 år bruker sosiale medier og at det finnes grupper på Facebook med voksne medlemmer som er sterkt imot barnevernet. Fortvilede barn tar kontakt på disse gruppene og voksne svarer med «opprop om å ikke kjenne sin besøkelsestid ovenfor disse barna».


Barn som ikke er gamle nok til å være på sosiale medier blir «matet» av motstanderne av barnevernet, med voksnes egne vanvittige historier og erfaringer. Barna blir i visse tilfeller oppfordret om hva de bør gjøre. Dette kan for det enkelte barnet få fatale følger, både i nåtiden og fremtidig.


Når dette skjer spør vi i NFp hvor de ansvarlige er og hva de prioriterer? Det er faktisk barnevernet i den enkelte kommune som er ansvarlig for denne oppfølgingen når barn er satt under deres omsorg.


Nettvett og nettkontakt har NFp etterspurt i enkelte kommuner og det er skremmende hva noen responderer med av svar. Millioner er satt av i statsbudsjettet til kompetanseløft i barnevernet.


Norsk Folkerettsparti mener det er svært viktig å prioritere oppfølging på dette tema og om så trengs, gjennomfør et kompetanseløft på bruk av nettvett og nettkontakt.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Ved å klikke på "Godta" samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Informasjonskapslene gjelder for alle våre nettsider med addresse .norskfolkerettsparti.no

Les mer
Godta